Adyen samarbeider med noen av verdens største restaurantkjeder og har utviklet tre enkle midler for å minimere risikoen for stikkregninger for bedriften deres.
1. Kortopplysninger oppgis ved bestilling
De fleste bordbestillinger i Norge gjøres i dag på ulike bestillingsplattformer på nettet. Restaurantene kan be bestillingsplattformen om å registrere gjestens kortopplysninger ved bestilling. Bestillingsplattformen kan gjennomføre en såkalt pre-authorization, noe som betyr at kunden registrerer kortet og kortopplysningene sine, slik at dere som restaurant kan verifisere at kortet er gyldig.
For å minimere friksjonen ved bestilling kan bestillingsplattformene tokenisere kortet. Kortinformasjonen lagres dermed sikkert og kryptert, samtidig som gjesten slipper å fylle ut opplysningene sine ved hver bordbestilling på samme restaurant (eller bestillingsplattform).
2. QR-koder ved bestilling gjennom app
Under pandemien begynte mange restauranter å håndtere bestillinger via QR-koder og apper ved bordet for å minimere fysisk interaksjon uten at det skulle gå ut over service og effektivitet. Dette konseptet ble tatt godt imot av gjestene. Restauranter som har valgt å fortsette med QR-bestillinger, kan enkelt be om gjestens kortinformasjon gjennom bestillingsappen. Dermed kan restauranten koble gjesten til et kort og be om betaling ved bestilling. Restauranten kan også tokenisere kortet når det brukes via bestillingsplattformen, slik at det blir enkelt å koble det til lojalitetsprogrammer, ulike incitamenter og belønninger.
3. Bestillingsavgift for større selskaper
På mange markeder (og i mer luksuriøse segmenter) er normen at man beregner en avgift på 50–100 EUR på bestillingstidspunktet for større selskaper. Disse pengene trekkes deretter fra sluttfakturaen – alternativt trekkes beløpet i etterkant hvis fakturaen ikke betales i sin helhet under gjestens besøk. Dermed reduseres risikoen for svindel med enkle midler.
Konklusjon fra Adyens ekspert
Adyens ekspert på besøksnæringen og dens utfordringer, Håkan Rodebjer, mener at det først og fremst er restauranter som verken tilbyr hurtigmat eller Michelin-menyer, som bør gjennomgå rutinene for svindel.
- Restauranter er mer eksponert for denne formen for svindel enn mange andre sektorer, fordi gjesten betaler først etter at produktet eller tjenesten er konsumert. Vi handler ikke klær, togbilletter eller tannkrem på samme måte. Restaurantene i den høyere prisklassen har vært flinke til å stille krav om kortopplysninger og pre-authorization fra gjestene før besøket. Hurtigmatrestaurantene har løst det med selvbetjening, der gjestene betaler før de får snakke med personalet. Det er prissegmentet midt imellom som har kommet på etterskudd, og som bør tenke over hvilke beskyttelsestiltak de kan iverksette for å redusere svindel. Med disse enkle tipsene kan restaurantene – i samarbeid med bestillingsplattformen – komme langt for å minimere disse problemene, forklarer Håkan Rodebjer.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Abonner på e-postvarsler
Jeg bekrefter at jeg har lest Adyens personvernpolicy og at jeg godtar at opplysningene mine brukes i samsvar med policyen.